For kort tid tilbake inviterte historielaget til to interessante foredrag på biblioteket.
Se også >>>  Norges Metallsøkerforening

Roy Søreng, leder i Trondheim Metallsøkerklubb og nestleder i Norges Metallsøkerforening, orienterte om hobbyen, utstyr som benyttes og etikken som må følges. Det er ikke tillatt å lete på fredet områder/kulturminner. Det skal fylles ut funnskjema, og gjenstander fra før 1537 og mynter eldre enn 1650 skal leveres inn. Funnene må stedfestes med GPS.
Av etiske forhold er det viktig å overholde:
1)  Ta med søplet en finner
2)  Innhente tillatelse fra grunneier
3)  Ha respekt for fagmiljøet
4)  Ta kontakt med grunneier før leiting og etterpå
5)  Gi noe tilbake til grunneier

Lars Forsell, fylkesarkeolog i Nord-Trøndelag, holdt foredrag med tittelen «Metalldetektoren – djevelens verk eller Askeladdens gode hjelpere».
Han startet med å orientere om organiseringen av kulturminneforvaltningen: Klima- og miljøverndepartementet, Riksantikvaren, Fylkesmannen og Sametinget (samiske kulturminner eldre enn 100 år er fredet), de arkeologiske museene.
Opphavet til metalldetektoren var behovet for å lete etter miner. Han fortalte at det var en myte at arkeologene brukte teskje i arbeidet. De siste 25 årene er det brukt mye gravemaskin. Videre viste han til Kulturminneloven og spesielt til §3. Han var av den mening at arbeidet som metallsøkere gjorde i all hovedsak var positivt. Dette begrunnet han med at gjentatt jordarbeiding sliter på gjenstandene og at de etter hvert blir ødelagt. Han mente det er behov for å redde mest mulig og at arkeologene ikke greier dette alene. Han så behov for organiserte søk, sertifisering av de som søker (på sikt) og ikke minst et effektivt mottak av funn. Av «trusler» pekte han på manglende ressurser, seriøsitet, vilje og teknisk kompetanse.

Begge foredragsholderne fikk mange spørsmål av en lydhør forsamling.
Dagen etterpå var det demonstrasjon av metallsøking på Tynes Gård!