Karl-Heinz Cegla (Årbok 1993)

Seks runde tjern langs Storelva

På en fin høstdag i 1991 ruslet jeg en tidlig morgen hjemover etter en fisketur langs Storelva (Forra) og neover mot Glonkoset. Etter en trivelig natt med bål, historier og fiske nøt jeg morgensola og stillheten. Ca. 1 km fra Glonkoset, i kanten av Sulmyra, la jeg merke til 6 små, runde tjern. De lå som perler på en snor ikke langt fra Storelva. Jeg stoppet opp litt, undret meg over hvor regelmessig anlagt de virket, men fortsatte trøtt videre til leirplassen ved Glonkoset.

I ettertiden måtte jeg ofte tenke på de små tjernene. Var de naturens verk eller var de rester etter en menneskelig virksomhet i fjellet? Det siste var egentlig ikke så usannsynlig fordi tjernene ligger i et område hvor det i eldre tider var større virksomhet enn i dag. I traktene omkring finnes en rekke hustufter som vitner om bosetting og virksomhet i fjellet.

Sommeren 1993 bestemte jeg meg for en ny tur. Denne gangen uten fiskestang, men med fotoapparat, målebånd og større nysgjerrighet enn før. En rask måling viser at de seks tjernene er mellom 9 og 15 meter i diameter. De ligger ved siden av hverandre med 3 meters mellomrom. Dybden er ca. 60 cm med vann og i tillegg 40 cm med bunnslam.

I ettertid har jeg tenkt på mange teorier for å forklare tjernenes eksistens uten at jeg har kommet til et resultat. Hvis tjernene er kunstig anlagt, hva ble de så brukt til? Var de små ørretdammer for å oppbevare fisk i eller ble de brukt i graveprosessen her ved Sumulmyra (= Simlemyra). Kanskje var de rester etter kullmiler, dyregraver eller tjæremiler som nå er fylt med vann?

Størrelsene på tjernene tyder på at det ikke er rester etter kullmiler eller tjæremiler selv om åsen nrod for tjernene heter Brandåsen. Andre plasser er det ved åser med et slikt navn funnet rester etter kullmiler. Rundt tjernene er det da heller ikke kastet opp masse og ved et enkelt prøvestikk 50 cm ned finner man bare myr. Det hadde vært artig å kunne ta et prøvestikk inn i tjernene. Størrelse tilsier at det heller ikke
kan dreie seg om dyregraver.

Er tjernene kanskje et helt naturlig geologisk , nemlig såkalte dødisgroper fylt med vann. En samtale med fylkesgeologen bekreftet med at 6 slike groper på rad og rekke lite sannsynlig var dødisgroper.

En myrekspert ved Universitetet i Trondheim var mitt neste håp. Spørsmålet var om tjernene kunne ha oppstått under myrdannelsesprosessen hvor vi kan oppleve en rekke merkelige formasjoner. Her fikk jeg vite at det kan oppstå runde tjern eller myrhøl som kalles gjøl. Men t disse seks tjernene tett ved siden av hverandre var det, fikke jeg ikke bekreftet.

Her sitter jeg fremdeles og prøver å finne en forklaring…, …det var da høydeforskjell mellom alle seks tjern. Det første lå høgest og så lå vannspeilet lavere i det andre og enda lavere i det tredje osv. Hvis jeg tenker meg en forbindelse mellom tjernene så kunne vannet renne fra det øverste til det nederste…, …er det kanskje rester etter et gammel elveleie? Eller er det kanskje???…