Kirkehistorisk tavle på plass i Markabygda

Levanger Historielag har over tid arbeidd med å få på plass kirkehistoriske tavler i Hallan i Markabygda og Restad i Okkenhaug. – Inspirasjonen til et slikt arbeid har historielaget fått fra Skogn Rotary som har fått utarbeidd opplysningstavler for andre steder i kommunen, konkluderte lederen i Levanger historielag, Johannes Vongraven , innledningsvis ved avdukinga av tavla 15. juli. Økonomiske støttespillere er Levanger Rotary, organisasjonen SMI , kommuneskogene og Landslaget for lokalhistorie. Faglig støtte er bl.a. innhentet fra arkeolog Jan Brendalsmo. Han konkluderer med at det er sannsynlig at det har ligget ei middelalderkirke på garden Hallan i Markabygda. Eksakte funn som kan bevise dette, er ikke gjort. Ottar Røssing med sitt «søkeapparat» , mener bestemt at han har funnet spor etter murer og graver.- Skriftlig kilder over kirkebygg fra middelalderen gir ikke noe fullstendig bilde av det som fantes, men Hallan er omtalt sammen med 3 andre kirker i Trøndelag. Sagn om gamle kirker er nedtegnet av Gerhard Schønning fra ei reise på 1700-tallet. Opplysninene fikk Schønning fra Testman. Han omtaler ikke noen kirke i Markabygda. Det som kan sette oss på sporet etter gamle kirker, er navn på terreng og terrengformasjoner. Hans Hallan på gården Øster-Hallan gjorde rede for navnebruk på eiendommen. I generasjoner etter 1850 har navnet Kjerkhaugen vært i bruk i dagligtale. Likedan Kjerkgrenda. Vegene eller andre merker i terrenget kan fortelle oss mye. Det kom bl.a Øystein Bergsve inn på. I «vårt» område er det snakk om to hovedvegleier, ei aust/vest-gående og ei i nord/sør- retning. Var det ikke naturlig at kirkene lå der folk ferdes?, spurte Bergsve, Einar Haugan supplerte med at ei mulig kirke på Restad og kirker i Verdal lå ved ei hovedferdselsåre. Sokneprest Jesper Johnsen gikk i sin tale inn på ordets makt i kirkelig sammenheng. Videre gav han en oversikt over den sterke symbolbruken. Golvplankene i ei kirke var et bilde på ydmykhet, mens langveggene var et bilde på hedningene og jødene. Kirkeskipet var et bilde på Den Hellige Ånd. og klokkene et bilde på prestene.- Johnsen poengterte sterkt den betydningen prestene har hatt for kirkebygginga gjennom tidene. På grunn av utrygt vær foregikk avdukinga i kirkestua, der 40-50 tilhørere hadde møtt fram.H.B.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *