Rotgraut og martnashistorie

En uvanlig blanding vil noen mene, men en kan trygt si at det passet som hånd i hanske, da Levanger Historielag inviterte til sammenkomst av jemter og trøndere på Brusve.
Ideen til treffet kom fra Jostein Trøite , og beskjeden var klar: Levanger bør sette pris på hva jemtene har tilført Marsimartnan.
Etter at rotgrauten var fortært, fint tilberedt av historielagets Arnhild Haugbotn og Sigrun Moe, og med heimebrygget øl for å skylle den ned, drog Trøite det hele i gang.

Det ble tidlig klart at dette var kvelden for løse snipper og friske innspill. Som oppvarmingsrunde tok Trøite en test på dialektene i Jemtland og Trøndelag. Forsamlinga ble stilt på prøve med å forklare ord som språkforskerne mener er felles for ”aust- og vesttrønderne”, og som bare finnes i disse områdene. Eks. eksing, frau og kverka.- Prøven falt i god jord.- Innlederen kjente nok interessen for språk blant historisk interesserte tilhørere.
Arrangøren og møtelederen hadde tilkalt fire matnaskjennere, Laila Aune, Einar Haugan, Thorolf Granaune og Åke Sjødin for å belyse matnashistorien.- Hvorfor ble for eksempel martnan kalt Marsimartnan ? En følge av en kalenderendring, i følge Haugan. En navneendring fra Mattisdagen ( 24. eller 25. februar) etter Trøites og Granaunets mening. – Påstanden ” uten martna, ikke noe handelssted og seinere ingen by, det kunne derimot alle bifalle.”

Jostein Trøyte får samtalen i gang.

Jostein Trøyte får samtalen i gang.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Trøite reiste videre et interessant spørsmål om kirke og martna. Omkring år 1010 ble det bygd ei trekirke på martnasplassen. Hvorfor, kan en spørre når en vet at Alstadhaugpresten Arentz omkring 1850 ville avskaffe martnan. Kanskje kan det ha noe med penger å gjøre … .
Krig og ødeleggelse mellom nasjoner hører med. Åke Sjødin kalte krig en kongeforeteelse. Det var ikke noe for folket, som ville ha fred. Dette synet bekreftes av at handelen var på topp bare 10 år etter Armfeldt-inntoget.
Samkvemmet austover, før vikingetida, er kraftig undervurdert. Hvorfor finner en for eksempel bygdeborger og handelsplasser plassert på samme måten i Frøsøn som i Levanger ? Trøite viste også til funn som er gjort i Trøndelag, der en stor del av materialet kan spores tilbake til Østersundsområdet. Historikerne har overvurdert handelstrafikken langs Norges vestkyst før vikingetid, og undervurdert trafikken austover, hevdet Trøite.
Levanger-Avisa med Laila Aunet i spissen tok i 1990 initiativ til å gjenreise den gamle marsimartnan med kontakt over til Jemtland. Det var ikke gjort bare med å knipse i fingrene, hevdet Laila. Departementets irrganger er ikke lett å trenge igjennom, og det måtte en gjøre for å kunne instruere tollerne på Ådalsvollen for at de skulle åpne ”portene” for hester og forbønder. Til slutt gav de etter for maset , og klarsignal ble gitt.- Laila kom også inn på det finansielle, og her var det ingen rik onkel å finne. Resultatet har stort sett vært at matnasmoroa har svenskene måttet betale av egen pung. Laila rettet en stor takk til Åke Sjødin for hans utrettelige arbeid. Trøite konkluderte det slik: Levangers historie uten martna er ingenting. Martna uten svensker er heller ingenting.

H.B.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *