Bybranner i Levanger

At lokalhistorie engasjerer, fikk vi en tydelig bekreftelse på da Levanger Historielag inviterte til møte der temaet var bybranner i Levanger.- En av byens yngste historikere, Emil Mård Eliason Vaadal, drog opp Levanger tettsteds historie , med hovedvekten på 1800-tallet med tre bybranner som langt på veg raserte bykjernen.- Sentrum vokste fram over lengre tid på 1600-tallet, og var i den tid knyttet til landgårdene.

Vi kjenner i detalj til tre store bybranner, i 1846, 1877 og 1897. Vi vet også at det var en stor brann i 1692 etter at lynet slo ned i kirketårnet. I tillegg vet vi at byen brant i Armfeldts-tida. Vi har forståelig nok ingen dokumentasjon på hvor omfattende disse to brannene var, hevdet Eliasson videre.

Etter storbrannen i 1846 drøftet myndighetene hva som burde gjøres for å unngå storbranner. I den forbindelse ble den kjente byplanleggeren, Johannes M. Sejerstedt, engasjert for å regulere en ”ny” by. Byen fikk nå et helt annet utseende med kvartalstruktur, noe som tiltalte borgerskapet. Levanger ble mer bymessig og fikk bl.a et parkdrag.- Noen sikker årsak til brannen i 1846 har en ikke. Ja, noen mente faktisk det var Sejerstedt som var ildspåsetteren.- Tanker om et brannkorps ble drøftet, men kostnadene skremte. Resultatet ble bare ei brannklokke i kirketårnet.

Seinere branner var mer ødeleggende, trass i ny bystruktur og branngater. Brannen i 1877 startet der Røskaft-gården i dag ligger. Det skjedde ei marknadsnatt, og en beruset svenske fikk skylda. Ingen personer ble alvorlig skadd ved brannen, men mye snø og kulde skapte store problem , både for de mange tilreisende og for de fastboende.. Her merker vi for første gang en aktiv stat som bidro med penger, mat og møbler.

Den siste bybrannen i 1897 startet der Bentzengården i dag ligger. Barns lek med fyrstikker var brannårsak. Deler av byen har overlevd de to siste brannene. Det viser den ulike byggeskikken vi finner i byen. Dette gjelder bl.a Middelskolebygget. Meieriet berget også ved at en helte melk utover flammene.

Den engasjerte forsamlinga bidrog med kommentarer og innspill. Spesielt er det grunn til å merke seg tipset fra en tidligere ansatt i Norges Brannkasse. Her finnes det takstarkiv som kan fortelle oss mye om hvordan våre forfedre levde for vel 100 år siden.

Historiekvelden ble avsluttet med sterke lokalpolitiske innlegg fra salen. Andre steder i Nord-Trøndelag fortjener knapt nok å nevnes… .

Møtelederen, Arnhild Haugbotn, takket den unge historikeren med å overrekke ei fin og aktuell bok som gave: Historielagets siste årbok som er i salg i disse dager.

H.B.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>