Historielaget allierer seg med metalldetektorister

For kort tid tilbake inviterte historielaget til to interessante foredrag på biblioteket.
Se også >>>  Norges Metallsøkerforening

Roy Søreng, leder i Trondheim Metallsøkerklubb og nestleder i Norges Metallsøkerforening, orienterte om hobbyen, utstyr som benyttes og etikken som må følges. Det er ikke tillatt å lete på fredet områder/kulturminner. Det skal fylles ut funnskjema, og gjenstander fra før 1537 og mynter eldre enn 1650 skal leveres inn. Funnene må stedfestes med GPS.
Av etiske forhold er det viktig å overholde:
1)  Ta med søplet en finner
2)  Innhente tillatelse fra grunneier
3)  Ha respekt for fagmiljøet
4)  Ta kontakt med grunneier før leiting og etterpå
5)  Gi noe tilbake til grunneier

Lars Forsell, fylkesarkeolog i Nord-Trøndelag, holdt foredrag med tittelen «Metalldetektoren – djevelens verk eller Askeladdens gode hjelpere».
Han startet med å orientere om organiseringen av kulturminneforvaltningen: Klima- og miljøverndepartementet, Riksantikvaren, Fylkesmannen og Sametinget (samiske kulturminner eldre enn 100 år er fredet), de arkeologiske museene.
Opphavet til metalldetektoren var behovet for å lete etter miner. Han fortalte at det var en myte at arkeologene brukte teskje i arbeidet. De siste 25 årene er det brukt mye gravemaskin. Videre viste han til Kulturminneloven og spesielt til §3. Han var av den mening at arbeidet som metallsøkere gjorde i all hovedsak var positivt. Dette begrunnet han med at gjentatt jordarbeiding sliter på gjenstandene og at de etter hvert blir ødelagt. Han mente det er behov for å redde mest mulig og at arkeologene ikke greier dette alene. Han så behov for organiserte søk, sertifisering av de som søker (på sikt) og ikke minst et effektivt mottak av funn. Av «trusler» pekte han på manglende ressurser, seriøsitet, vilje og teknisk kompetanse.

Begge foredragsholderne fikk mange spørsmål av en lydhør forsamling.
Dagen etterpå var det demonstrasjon av metallsøking på Tynes Gård!

Har du lyst til å skrive? Kontakt skriftstyret!

Historielaget har avholdt årsmøte, og vi som satt i skriftstyret for årboka i fjor, har fått fornyet tillit og skal prøve få fram ei årbok i år også.

Skal vi klare det, er vi avhengig av bidrag fra de mange trofaste skribentene våre, og sender derfor denne mailen til dere som har hatt bidrag i årboka de siste årene.

Skriftstyret ønsker dere som bidragsytere også i årets årbok. Så vi ber dere tenke gjennom om dere har tema liggende som dere kan lage en artikkel av – lang eller kort.
Dersom dere ikke sjøl kan bidra med artikkel, ønsker vi i skriftstyret også tips fra dere om tema eller personer som det bør skrives om i årboka. Eller om dere kjenner noen som sitter på stoff som kan være interessant å få med i boka. Vi ønsker også tips om det er lag/foreninger som har jubileer eller om det er andre markeringer som det er naturlig å sette fokus på i årets bok.
I det hele tatt: skriftstyret ønsker at flest mulig engasjerer seg i å få til en best mulig årbok, så vi håper å høre fra dere enten det dreier seg om en artikkel til boka eller tips til oss i skriftstyret. Videresend gjerne denne oppfordringen til andre som ikke står på adresselista.

Med hilsen fra oss i skriftstyret
Asbjørn Tingstad=asbjorn.tingstad@ntebb.no, Toralf Granaune, Annbjørg Grevskott, Randi Berget og Helge Bakken